Intensiv uke

Vi har nå vært gjennom ei laaang uke som har gått veldig fort. Både slitsomt og stressende med tur til Radiumshospitalet hver dag. En stor fordel med enkelte sykdommer er at man blir veldig grundig sjekket. Det aller meste av Malins kropp fungerer svært godt :) Ikke dårlig det for ei dame som har passert 30 ;)

Her ligger Malin klar for å ta nye celleprøver

Jeg er veldig glad for at jeg og Malin kjenner hverandre såpass godt etter 10 års med- og motganger. Man må tørre å være seg selv. Og det er vi overfor hverandre. Den tiden som nå har gått har kostet vanvittig med krefter, for oss begge. Tror det er viktig å ta med seg at det tar på hele familien. Og jeg tillater meg selv å være sliten selv om det ikke er jeg som har kreft. Tror det er viktig å akseptere at man kan være sliten og trenger en hvil.

Det er jo mye som har kostet krefter, både psykisk og fysisk. Alt fra usikkerhet, undersøkelser, lange dager, koordinering og resten som man også gjør daglig. Resten av livet stopper ikke opp selv om man blir syk. Men det handler om prioriteringer. Å forsøke å fylle tiden med de viktigste tingene først og fylle på videre i fallende viktighet.

Første cellegifta, såkalt FEC-kur, fløt inn i Malins blodsystem på fredag. For dere som er så heldige å ikke kjenne til denne kuren, så er det en kur som "river" skikkelig. For de fleste så er det ikke så mye bivirkninger, men kvalme og energiløshet er rett så vanlig i tillegg til hårtap osv. Etter det legene sier så er det ca 1 uke som ikke er så bra og et par uker hvor man er rett så ok før neste kur skal inn. Satser på at dette også gjelder Malin for formen i går og i dag har ikke vært god.

Man leser veldig mye når det er noe nytt som inntreffer. I hvertfall gjør jeg det. Kunne jo ikke all verden om kreft fra før og man får høre både ditt og datt på "bygda". Det er masse råd om hva man skal spise, ikke spise osv. Jeg tror på at man kan gjøre mye for å forebygge, men under en slik behandling så tror jeg faktisk det viktigste er å leve så normalt som mulig. Mere stress blir fort en belastning. Men er det noe jeg har fått med meg så er det at kreftceller hater oksygen. Så blodomløpet har vi ekstra fokus på og sikrer en best mulig transport av oksygen ut til cellene. Leste faktisk også en artikkel her tidligere angående antioksidanter og cellegift som viste bedre resultater enn kun cellegift alene. Dette har det jo vært stridigheter om i den medisinske verden i lang tid. Ser fram til resultater av større og grundigere studier på dette området.

Malin ble forespurt om å delta i en studie av preparatet Avastin. Dette medikamentet hindrer dannelsen av nye blodkar i kroppen. Dvs at man med dette preparatet vil hindre dannelsen av nye blodårer i tilknytning til en kreftsvulst. Dette er jo og et område hvor ekspertene fortsatt strides. Er det svulsten som danner blodårene for å få mer næring til å vokse, eller er det kroppens forsvar som vil styrke oksygentilførselen for å kvele svulsten og ta over kontrollen?

Litt rart dette med å skrive for jeg hadde egentlig tenkt til å ta en kort oppsummering av hva forrige uke bestod av, men dette ble helt annerledes enn tenkt. Jaja, slik er det så lenge hendene ikke rekker skrive det hjernen tenker før den er på vandring videre med neste tema.

Så avslutter foreløpig der. Ta vel hånd om hverandre. Livet handler om å leve, ikke bare overleve...