Skyfri himmel

Været i dag har vært langt fra skyfritt, men i mitt univers ble dagen preget av skyfri himmel og strålende sol. Det er fortsatt noen veldig høye fjelltopper som skal passeres, og været kan som kjent skifte. Men å stå på første topp og se utover etappen man har tilbakelagt, se at man kom høyere, og det gikk lettere enn man hadde forestilt seg, gir en stor tilfredshet og godt påfyll med nytt pågangsmot. 

I dag startet neste etappe i dette racet. 4 FEC-kurer er unnagjort og Malin fikk i dag sin første, av i alt 12 ukentlige Taxan-kurer.

Men det var ved legebesøket forut for infusjonen som sola virkelig tittet fram i sine fulle prakt. Før påske var  jo Malin inne igjen til blant annet mammografi og MR. Mammografien viste en kul som nå var på 1,5 cm. At det var såvidt litt igjen av den voldsomme kulen visste vi jo. Men resultatet av MR'n viste svært svak respons i brystet på kontrastvesken. Som legen fortalte, så reagerer kontrastvesken sterkt med kreftceller. HER VAR DET BARE SVAK RESPONS, i restene. Legen fortalte oss at det godt kunne tenkes utfra disse resultatene, at det som var igjen av kulen bare var arrvev :)

Jeg måtte jo da selvsagt spørre legen om hva som var vanlig, eller jeg omformulerte vel spørsmålet til å bli noe slik som; " hvordan er Malin's tilfelle i forhold til det som er vanlig?". Legen titter på oss begge før hun sier "dette er ikke vanlig, dette er rett og slett eksepsjonelt". Kjentes faktisk utrolig godt å være unntaket for en gangs skyld, i positiv retning. Det er ikke hverdagskost, men desto enda bedre når det gjelder en så viktig sak.

Føltes som vi fikk bekreftet en megastor delseier i dag. Og selv om man aldri skal erklære seg som seierherre for tidlig over en slik sykdom, så vil jeg, ihvertfall i dag, tilkjenne Malin seier med knockout i første runde. Om dommeren fortsatt har lenge igjen for å telle ferdig til 10, så er det i denne sporten her tillatt å fortsette å slå, sparke, og denge løs videre. Og det vil Malin fortsette med, selvfølgelig med god hjelp fra sidelinja av hele støtteapparatet.

Når man får en slik god beskjed så føler jeg at man virkelig skal ta den gleden innover seg og nyte. Nyte skikkelig og fråtse i den gleden jeg kjenner akkurat nå. Det er viktig med delseire. Et råd jeg fikk av en god venn rett etter at vi fikk kreftbeskjeden var, nettopp å feire oppturene. Et råd jeg har tatt med meg, og i dag fråtser jeg virkelig i glede.

Det handler ikke om at jeg ikke har trodd på dette, og jeg har jo observert at kulen har "forsvunnet", men i dag fikk vi framgangen svart på hvitt.

Avslutningsvis i dag så går også mine tanker til alle de som har bidratt i en eller annen form til at behandlingen er som den er i dag. Det er takket være dem at jeg, akkurat i dag, kan fråtse i glede.