Gleder og sorger

"Ta gleder på forskudd, men vent med sorgene til de eventuelt inntrer".

Et prinsipp jeg som grunnleggende optimist forsøker å etterleve etter beste evne. Dette rett og slett av den enkle grunn at ved å ta en glede på forskudd så opplever man glede. Inntrer gleden så får man faktisk oppleve gleden to ganger. Sorgene tar vi ikke på forskudd for de vil vi ihvertfall ikke oppleve dersom det ikke skjer. Vanskelig faktisk å etterleve fullt ut, men dersom man til en grad klarer det så blir livet mer positivt.

Og hvorfor kom jeg inn på disse tankene nå? Malin leste om cellegiften ho begynner med neste fredag, og hårtap forekommer i alle tilfeller. Hår for Malin er "alt". Det vet jeg og det har også vært hennes største bekymring angående denne diagnosen. Vi har forsøkt å holde det på avstand inntil videre, men når det står svart på hvitt så ble det litt for mye. Det vil si at her ble sorgen tatt på forhånd og jeg vil anta at sorgen blir ikke enklere å bære den dagen det begynner å falle av. Som jeg skrev tidligere så er det vanskelig å etterleve i praksis.

Jeg skjønner nå at det er viktigere enn noen gang å forsøke det jeg kan for å få Malin til å innse at det faktisk ikke er håret som definerer ho som person for noen andre enn henne selv. Men hvordan?

Hår er ofte viktig for jentene, og for Malin er det ekstremt viktig. Hvorfor er ei nøtt jeg enda ikke har klart å knekke. Det irriterer meg egentlig litt, og i perioder må jeg innrømme at det har irritert meg veldig:)

Jeg skal være en solid støtte og jeg kan gjerne være måltavlen for utbrudd og frustrasjoner. Men jeg er også en slik person som ikke alltid bare jatter med og syntes synd på folk og lar det stoppe der. I mitt hode så ville det bety at jeg da faktisk ga aksept for at slik den andre personen opplever det er helt korrekt. Jeg vil heller forsøke å få personen til å skifte litt fokus og se ting i perspektiv. Men for å få muligheten til å hjelpe en person med å endre fokus, så må man også forstå og sette seg inn i den andres situasjon og akseptere den andres følelser og oppfatning av situasjonen. Kan egentlig beskrives så enkelt som; "hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg følt det på akkurat samme måte, MEN..."

Vanskeligst er det med folk man har nære.

Så min jobb er og blir å være en trygg støtte som gir kjærlighet og trøst, og forsøker etter beste evne å forstå...