tirsdag 24. januar 2012

Redusert

Må si jeg har blitt litt overrasket over hvor raskt kulen reduseres. Tok ei privatmåling i dag (på samme måte det ble gjort av legen). Legen målte kulen til å være 6,5 x 6,5 cm og relativt rund. Pr i dag måler den 3 x 3,5 i tillegg til at den ikke er en rund ball lengre.


Et lite forsøk på å illustrere forholdet i form av to papirballer 


Dette er totalt utenfor mitt fagfelt, men har ikke fått høre noe om at det skulle gå så raskt nedover. Vet det er altfor tidlig å ta noe på forskudd, men reduksjonen i størrelse kan ingen ta fra oss :)

Blir veldig spennende framover å se hvordan utviklingen blir videre, og å høre legens vurdering om 2 uker. I min enkle verden så betyr dette at Malin responderer veldig godt på behandlingen. Ettersom jeg vanligvis har rett, så håper jeg ikke dette er unntaket som bekrefter regelen ;)

Hugo ble sint på Malin i dag tidlig for han så ikke kulen. Hehe. Morro med de små.

Noe jeg ikke liker noe særlig, er at ho nå har blitt forkjølet. Og det er rundt disse dagene her at immunforsvaret er som dårligst. Sykdom uten immunforsvar er ikke noe særlig. Er det noe vi har fått innprentet absolutt hver gang vi har vært på sykehuset, så er det at dersom det blir feber over 38 grader, så er det bare å reise rett på sykehuset. Får tro det ikke setter seg noe dritt.

2 kommentarer:

  1. Tommy, du er i alle fall god på papirkuler! Veldig pedagogisk. Det er faktisk veldig interessant å følge denne prosessen og vite hva som egentlig skjer. Det høres kaldt ut med "veldig interessant", men jeg tror du skjønner hva jeg mener. Dere er veldig åpne om behandlingen, og jeg tror det kommer til å hjelpe mange andre. Dette er faktisk hverdagskost i Norge, men de fleste av oss slipper unna. Jeg takker for åpenheten, krysser fingre og er veldig optimist.

    SvarSlett
  2. God kveld. Jeg sender stadig kommentarer, men tenker på dere masse og dette er min måte og vise min/vår støtte til dere på, slik du/dere gjorde for oss når Madeleine og Peter var syke. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være et godt tegn og at svulsten ikke liker kuren. Det var iallefall det vi fikk høre for Madeleine hadde slik respons, at det endret/ga enda bedre uttrykk for at prognosene bedret seg. Stå på og ikke mist motet om tilværelsen er tung. Cellegiften røsker dessverre såpass opp innvendig at veldig få, visstnok, ikke merker noe særlig. Fantastisk medisin er det, en mirakelmedisin etter min mening. Wigdis

    SvarSlett