Tiden går...

Er ei stund siden jeg har postet noe nå :) Tiden flyr avgårde. Kabalen skal gå opp og hverdagslivet skal gå sin gang. Og det gjør det, mye takket være god hjelp.

Litt oppdatering på status pr i dag på behandlingen. Det er vanskelig både for lekfolk (som meg), og leger å kjenne annet enn noe diffust igjen av den gigantiske kulen som var der. Det er helt suverent. Det betyr rett og slett at kreften ikke har likt behandlingen noe særlig. Ikke så mye annet å si om det enn at det er en STOR delseier.

Etter første cellgiftkuren så ble det jo infeksjon og isolat på Malin. Heldigvis så finnes det hjelp, også for immunforsvaret. Her har jeg blitt kraftig imponert. Ei lita sprøyte et par dager etter kur, og Malin har holdt seg "frisk". De siste par tre ukene er det bare Malin som har holdt seg unna forkjølelse og slik dritt her i huset. Det betyr at denne sprøyta virkelig virker. En liten investering for staten, selv om hver sprøyte har en prislapp på rett i underkant av 10.000,- kroner. Første gang jeg hentet den, syntes jeg egenandelen var litt stiv; 520,- kroner. Neste gang fikk jeg se den virkelige prisen, og den var rundt 9.600,-. Fikk helt hakeslipp. Men verdt det, JA.

Vi har fått en spesiell intervall i familien etter behandlingen startet. Hver tredje mandag har det vært kur, med ei uke hvor Malin har vært kvalm, slapp, veldig sliten osv. Også har vi hatt de 2 påfølgende ukene hvor vi har vært tilnærmet en normal familie uten sykdom. Og det er det Malin som gjør at vi kan. Ho imponerer meg, og det vil ho sikkert fortsette med å gjøre også videre.

Utfordringene finnes i massevis. Det er tilpasninger og en komplisert kabal. Det er også elendig form i perioder, men vi trår til alle sammen i de periodene det trengs. I tillegg har vi god hjelp til å få kabalen til å gå opp. Uten det hadde det vært atskillelig vanskeligere.

På mandag var siste kur av første type cellegift. Om et par uker så er det over på neste type som ho skal få ukentlig i 3 måneder. Ettersom det er ukentlig er doseringen "mildere" og vi venter i spenning på hvordan dette oppleves. Det kan være litt andre bivirkninger, men det får man ta det kommer. At Malin tar det som kommer uansett, det vet jeg. Ho er både tøff og sterk. Det er utrolig hva man klarer når man må, og når man ikke gir opp...

Samvittighet er nok noe som er verdt å nevne slik helt på tampen i dag. Samvittighet kan være noe skikkelig dritt egentlig. Jeg har i blant dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer hjemme, gjør mer hjemme, gjør ting enda lettere for Malin osv osv. Malin har dårlig samvittighet for at ho ikke orker så mye, ikke alltid orker å være like engasjert i barna, gjør mer hjemme, at jeg må gjøre mer osv osv. Også er jeg sikker på at det er flere i vår nærhet som bidrar mye, men allikevel har dårlig samvittighet. Det er alltid vondt å se folk man bryr seg om "sliter". Men egentlig burde vi vel alle være veldig godt fornøyd med at vi bidrar så godt vi kan.